torsdag 19. september 2013

Lite nytt er dårlig nytt


Min forhåndsdom var løst fundert. Gjett om jeg ble lang i maska – eller fikk jeg bare lang nese? – da den analoge papirboka ”I Norge 1845” av Immanuel Ross åpnet seg på side 147, kapittel XI: Wergelands Bortgang!

Det er en avskrift, så å si en ordrett gjengivelse av det tilsvarende kapittel i Olaf Skavlans Wergeland-bok fra 1892. Og én ting hadde jeg rett i: Ross oppgir ingen kilder. Han kompilerer, henter noe herfra og derfra, bidrar ikke med noe nytt. Og er overhodet ikke interessert i baron Wedel Jarlsberg.

Prof. Olaf Skavlan
I spidsen for sørgetoget gikk Jægerkorpsets musikkorps. Jægerkorpset var fremmødt og fordelt på den hele strekning, nærmest kirken var kavalleri, skriver Skavlan.

Hos Ross blir dette: I spidsen for toget gikk jægermusikken, mens jægerkorpset var fordelt på den hele strækning; nærmest kirken var kavalleri.

I Norsk forsvarshistorie (2001), med henvisning til Ross, får vi: [Wergeland] ble fulgt til graven av militærmusikken, mens jegerkorpset paraderte under ledelse av den samme general Wedel Jarlsberg som hadde kommandert kavaleristene i 1829.”

Og i NBL_2, av samme forfatter: 1845 ledet Wedel prosesjonen i Wergelands begravelse. Det var et symbolsk uttrykk for at krigsmakten var blitt nasjonal.

Det eneste alle er enige om, er musikken. Og jegerkorpset var utkommandert, men paraderte de? Etter alt å dømme sto de oppstilt langs sørgetogets rute, som vaktmannskaper. Heter det å paradere? Det kan tenkes. Men var de virkelig under direkte ledelse av kommanderende general Wedel? – Jeg har lett der jeg trodde det var å finne noe om baronens tilstedeværelse i gravferden, men intet funnet. Allerminst har jeg oppdaget noe som tyder på at den høye offiser og adelsmann – Armeens fader, som Wergeland kaller ham til slutt – faktisk ledet prosesjonen. Det er ikke dermed motbevist, men jeg vil si at bevisbyrden heretter påhviler min ærede motpart.
Halfdan Kjerulf

Det heter seg at lediggang er roten til alt ondt. Jeg har gått ledig lenge nå, og noe ondt kom det saktens ut av det. Selv hadde jeg her tenkt å kaste inn håndkledet, men oppdager i siste øyeblikk at det ikke er et håndkle, det er jo en hanske. 

PS: Men én ny ting lærte vi på lesesalen i dag, takket være Immanuel Ross. Studentenes sangforening ble stiftet den 13. juli 1845 med Halfdan Kjerulf som sin første instruktør. Koret debuterte fire dager senere med kantate og sang ved dikterens kiste i domkirken. Dirigert av Halfdan Kjerulf? Denne gretne gamle ungkaren (30) var fra gammelt av Wergelands svorne uvenn. Ikke noe sted står det skrevet at det var Kjerulf som dirigerte; det er ikke dermed bevist at han ikke gjorde det.


Ingen kommentarer: