Min
forhåndsdom var løst fundert. Gjett om jeg ble lang i maska – eller fikk jeg
bare lang nese? – da den analoge papirboka ”I Norge 1845” av Immanuel Ross
åpnet seg på side 147, kapittel XI: Wergelands Bortgang!
Det er en
avskrift, så å si en ordrett gjengivelse av det tilsvarende kapittel i Olaf Skavlans
Wergeland-bok fra 1892. Og én ting hadde jeg rett i: Ross oppgir ingen kilder.
Han kompilerer, henter noe herfra og derfra, bidrar ikke med noe nytt. Og er
overhodet ikke interessert i baron Wedel Jarlsberg.
Prof. Olaf Skavlan |
I
spidsen for sørgetoget gikk Jægerkorpsets musikkorps. Jægerkorpset var fremmødt
og fordelt på den hele strekning, nærmest kirken var kavalleri, skriver
Skavlan.
Hos
Ross blir dette: I spidsen for toget gikk jægermusikken, mens jægerkorpset var
fordelt på den hele strækning; nærmest kirken var kavalleri.
I
Norsk forsvarshistorie (2001), med henvisning til Ross, får vi: [Wergeland] ble fulgt til graven av
militærmusikken, mens jegerkorpset paraderte under ledelse av den samme general
Wedel Jarlsberg som hadde kommandert kavaleristene i 1829.”
Og i NBL_2,
av samme forfatter: 1845 ledet Wedel prosesjonen i Wergelands
begravelse. Det var et symbolsk uttrykk for at krigsmakten var blitt nasjonal.
Det eneste
alle er enige om, er musikken. Og jegerkorpset var utkommandert, men paraderte
de? Etter alt å dømme sto de oppstilt langs sørgetogets rute, som
vaktmannskaper. Heter det å paradere? Det kan tenkes. Men var de virkelig under
direkte ledelse av kommanderende general Wedel? – Jeg har lett der jeg trodde
det var å finne noe om baronens tilstedeværelse i gravferden, men intet funnet.
Allerminst har jeg oppdaget noe som tyder på at den høye offiser og adelsmann –
Armeens fader, som Wergeland kaller ham til slutt – faktisk ledet prosesjonen.
Det er ikke dermed motbevist, men jeg vil si at bevisbyrden heretter påhviler min
ærede motpart.
Halfdan Kjerulf |
Det heter
seg at lediggang er roten til alt ondt. Jeg har gått ledig lenge nå, og noe
ondt kom det saktens ut av det. Selv hadde jeg her tenkt å kaste inn
håndkledet, men oppdager i siste øyeblikk at det ikke er et håndkle, det er jo en
hanske.
PS: Men én
ny ting lærte vi på lesesalen i dag, takket være Immanuel Ross. Studentenes
sangforening ble stiftet den 13. juli 1845 med Halfdan Kjerulf som sin første
instruktør. Koret debuterte fire dager senere med kantate og sang ved dikterens
kiste i domkirken. Dirigert av Halfdan Kjerulf? Denne gretne gamle ungkaren
(30) var fra gammelt av Wergelands svorne uvenn. Ikke noe sted står det skrevet
at det var Kjerulf som dirigerte; det er ikke dermed bevist at han ikke gjorde
det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar