Fornebu, delt løsning

Trivsel, sa rederen i fistel

Under en befaring på den nedlagte flyplassen Fornebu, en skipsreder på land og hans nyansatte, spesielt dataukyndige konsulent:

• Fugleflokken som bilde på åpent kontorlandskap: Det er kollegaens vingespisser som styrer flukten, den samstemte flukten. Arbeidsplassen er vår ene felles vilje, den enkelte er viktig, men ubetydelig.
• Hva med trivselen, spurte Tønder.
• Trivsel! sa rederen i fistel, tror du fuglene trives der de flyr? De presterer, de leverer – se denne perfekt koreograferte oppvisning av luftakrobatikk! – de lykkes sammen, men trives kan de gjøre når de ligger på eggene, trivsel hører hjemme i reiret.

Min naturlige beskjedenhet burde hindret meg i å si dette, og det skal være sagt: Den forsøkte. Men lyktes ikke, denne gangen. Nå skammer den seg. En beskjedenhet som skammer seg? Det er som det skal være, falsk som den er. 

I suksessromanen Delt løsning (Aschehoug 2009) avsløres skandalen som i disse dager rulles opp i Aftenposten. Lørdag også med lederartikkelen Skandaløst samrøre på Fornebu   – en artikkel som neppe kunne ha vært skrevet uten påvirkning fra den nevnte suksessromanen – og motstående Kåre Valebrokks som alltid bedrevitende kommentar om at politikere ikke bør blande seg i næringslivet, det lever helst sitt eget liv. Mye tyder på at Valebrokk ikke har lest, eller i hvert fall ikke tatt lærdom av, den omtalte romanen. Her er et utsnitt:

Hallen virket tom, mye på grunn av romklangen, og fordi den var stor og høy under taket. I en krok sto det faktisk et par utrangerte passasjerfly som ingen hadde tatt med seg i flyttesjauen. Noen nedslitte, orange anleggsmaskiner og brøytebiler med skjemmende rustflekker på karosseriet var også parkert slik at de virket tilfeldig henslengt. Likevel var det rikelig med gulvplass.

Silicon Valley, sa rederen begeistret, Silicon Valley ble til i trange garasjer; tenk hva vi kan få til i en flyhangar!

Resten av boken er dessverre ikke tilgjengelig på Mammutsalg.

Vannseng surkler

Nemi bekrefter Gaute Yttrings fordommer mot vannsenger. Den som ennå ligger i vannseng i året 1999, er ute.

Hva var navnet?

Om navnet Gaute strides de lærde, i hvert fall hvis jeg får lov til å regne meg blant dem. Noen navneleksika påstår det betyr ”mann fra Götaland”, evt. ”mann fra Gotland” og oppgir Gjøte og Gøte som varianter. Dem om det. Etter min mening er navnet avledet av det gode norske ordet ”gjyta”, som betyr å sprute ut og spre sin sæd, så å si i tide og utide, etter mønster av en glad laks. Det er laksens bestemmelse å få gjort denne utsprøytningen, og den kan gå gjennom ild og vann, i hvert fall kan den svømme mot strømmen og i motbakke over lange strekninger for å få oppfylt sin bestemmelse. Med Gaute Yttring er det likedan. Han har en tilsvarende trang til å spre sine ytringer. Også han er henvist til å bevege seg mot strømmen. Og selv om det er lagt opp noen kulturelle laksetrapper i det norske litterære systemet, kreves det mye energi og utholdenhet av en sliten forfatter som Gaute, før han han har oppfylt sin bestemmelse og kan si han har utgytt seg.