De spirituelle

 Oss spirituelle imellom

La det være klart: Når jeg sier spirituell, mener jeg alt annet enn åndelig søkende.

Dette er en kjepphest. Jeg stammer fra en tid da spirituell betydde vittig. Religiøse og andre gudelige kan være mer eller mindre spiritualistiske; spirituelle blir de aldri. Dessverre ser det ut til at et økende antall unge skribenter har en annen oppfatning. De har lest så mye amerikansk new age-litteratur at de tror spirituell betyr det samme på norsk som på engelsk. Som i negro spirituals. Det heter ikke spirituelle negersanger, ikke på norsk. Forresten er det selvsagt ingenting som heter negersanger, selvsagt ikke.

Selv Yann de Caprona – han med den bestselgende etymologien – oppfører ordet spirituell under Religion. Der har det ordet ingenting å gjøre. Spirituell hører hjemme i selskapslivet, der det betyr åndfull, kvikk og vittig. I religionen er alt dette fremmedord. Der kan man være åndelig, men det er noe annet. Voltaire var spirituell, skjønt svært kritisk til religionen, særlig den katolske. Han hadde esprit, det vil si vidd. Han var åndfull, det motsatte av åndelig.

”I den latinske oversettelsen av det nye testamentet ble det greske pneumatikos oversatt til spiritualis”, opplyser en religionsviter som skriver i KK. Han stopper der, som om det var vanlig blant oss å lese det nye testamentet på latin. Han kunne godt ha nevnt at på norsk oversettes disse ordene med åndelig. ”Ånden blåser dit den vil,” skal Jesus ha sagt en gang. På gresk (og latin) gir det mening; der er vinden og ånden det samme ordet. Jesus var svak for ordspill på det nivået. En gang sa han til sin venn og apostel Simon at han måtte skifte navn til Stein (eller Petrus, på latin – men snakket Jesus latin?): For på denne steinen skal jeg bygge min kirke! Ganske vittig sagt, men det ble alvor; Peter ble jo så å si grunnsteinen i Romerkirken.

Som hovedregel vil jeg si at det åndelige er alvorlig, mens det spirituelle driver gjøn. Ordet inspirasjon kommer av samme rot og betyr egentlig innpust, eller altså innånding. Den inspirerte får ånden blåst inn i seg og blir fylt av ånd. Åndfull, det vil si spirituell. Morsom, slagferdig, kvikk i replikken. Slike folk kan sette spor etter seg i åndslivet, der de hører hjemme. I åndelige forsamlinger er de ikke alltid velkomne. La oss holde ordene fra hverandre, så hvert ord får beholde sin mening! Fysikk og metafysikk i hver sin lærebok. Hvis inspirasjonen er innpust, er skrivingen utpust. Og dette er en utblåsning.

(KK 30.10.14)