Puerilitet med geni

I helgen hadde jeg gleden av å lese Alf Larsens bok "Ved Johannes V. Jensens død. Et tidsoppgjør". Nå står jeg så  å si på farten og må pakke kofferten, så jeg har ikke ro til å beskrive denne gleden nærmere. Det dreier seg om en ekte leseglede, så mye kan jeg si. Kanskje iblandet en fryd som noen ganger kan være i slekt med skadefryden.

Boken er et nitti siders essay, utgitt i 1951, antagelig skrevet i løpet av noen uker i desember 1950. Johannes V. Jensen døde i slutten av november. Alf Larsen beundret hans skrivekunst: "Det var en ny og effektiv måte å sette ordene sammen på, sproget formelig fløi henover siderne (sic), og setningerne (re-sic) virket som kniver og sakser og knipetenger, de skar, de flenget og de holdt fast; men de kunde også virke som stormstøt og fuglefløit og som strøk av en bløt hånd, de rev sjelen ut av livet på en, og de vugget en inn i fjerne drømme, de malte paradis for ens øine og utbredte jordens herlighet for ens blikk, så at man følte sig som på en ny klode."

"Her var det som om ordene hadde gripeklør og sugeskiver à la de selsomste naturens vidundere."

Mindre begeistret var han for Jensens tenkning: "Dette vrøvl trodde han på; utviklingslæren som verdensforklaring! Og dog var han et geni! Hvordan er det mulig?"

"Han var et sanseapparat av hittil uante dimensioner, og alt som hadde med sanserne og sansernes verden å gjøre kunde han da også gi uttrykk for som det aldrig før var gjort."

"Sjelens rike var ham et likeså lukket land som åndens, han hadde bare sansninger."

"Den forbandelse som hvilte over ham var å si dumheter med geni."

"Oppspinn er ikke diktning, sann diktning er ensbetydende med sannhet."

"Og likeså glad var han for denne sin åndelige begrensning som danskeren er for at det ikke er en verdensdel han har til fedreland men kun et lille yndigt land."

"Hva har ikke verden gått glipp av, som den just nu hadde trengt til, nu da ingen lut kan tenkes for skarp til dens skabbete hode - og det fordi et av dens største anlegg var stanset i veksten!"

Lut til verdens skabbete hode! Man bør unne seg denne gleden, hvis man finner den. Men også lese Johannes V. Jensen, for eksempel Himmerlandshistorier, puerilt eller ikke, i alle fall genialt.