tirsdag 21. april 2009

Fire hundre gærninger


Ordet coup er så mangetydig at det nesten er abstrakt. Coup d’État er et statskupp, coup de main en håndsrekning, og er du ikke dans le coup, skjønner du ikke hva som foregår (ingen har fortalt deg det, du er utafor).
Når ordet coup står alene, betyr det alt og ingenting. Slag, spark, skudd og kupp er bare en sped begynnelse på en lang liste. Når det står sammen med 400, betyr det noe sånt som kjeltringstreker, dumheter, ungdomssynder, fest og moro, eller også et vilt liv som innbefatter alt dette. Samtidig mister fire hundre sin egenskap av nøyaktig mål for antall. Les quatre cents coups er først og fremst en film av Truffaut. Den tittelen kan visst bare oversettes med På vei mot livet.

Faire les quatre cents coups betyr (iflg. Le petit Robert) å skeie ut, begå (alle mulige, hundrevis, minst fire hundre) dumheter, havne på skråplanet, på kjøret. Det kan godt tenkes at importøren ikke kjente uttrykket og var henvist til å spole seg gjennom filmen for å finne på en norsk tittel. På vei mot livet! Hvorfor ikke Nedenom og hjem! På ville veier? På livet løs? Jeg for min del har jobbet med fransk i en mannsalder uten å støte på dette uttrykket annet enn i forbindelse med Truffaut-filmen. Men det kan også hende at importøren i sin tid fikk forklart uttrykket, og bare ikke fant noe tilsvarende på norsk. Nei, for hva skulle det være. På engelsk kalte de den The 400 Blows (uten at det betyr noe spesielt).

Men hvor kommer det fra? En morsom hypotese involverer beleiringen av Montauban på sekstenhundretallet. For å skremme de beleirede skal kongen ha fyrt av fire hundre kanonskudd på en gang (teknisk umulig: så mange kanoner disponerte han ikke), men folket lot seg ikke skremme, for de avholdt akkurat da et voldsomt ete- og drikkegilde (usannsynlig, da de bekjente seg til den temmelig asketiske og lite festglade Calvin); herav ”400 skudd” som uttrykk for et overdådig fråtseri med helning mot utskeielse. Fransk wikipedia gjengir legenden, men går ikke god for den, og er tilbøyelig til å tilskrive Truffaut enten farskapet eller fadderskapet til uttrykket. Ikke desto mindre feires De 400 skudd i Montauban hvert år, da med ristede hasselnøtter i sjokoladetrekk til minne om kanonkulene.

Être aux cent coups betyr, til sammenligning, å være svært bekymret. Da kan det hende man tenker på hundre hamrende hjerteslag. Men en coup de coeur er en brå forelskelse eller en plutselig oppstått forkjærlighet for noe. På dette felt er fransk et vanskelig språk. Eller tvert imot, lett: Du kan lære deg noen få, små ord, og med dem kan du si veldig mye forskjellig. À coup sûr.

[Bildet viser Jakobskirken i Montauban med kulehull etter kanonaden i 1621.]

4 kommentarer:

Tehme Melck sa...

Intéressant. (Fransk for "interessant".)

Cyno Grassator sa...

Nesten riktig plassering av aksent...

Tehme Melck sa...

Jeg legger skylden på vår kollega som har laget ordboken (Kunnskapsforlagets Fransk-norsk/norsk-fransk). Apropos ordbøker: Hvilken fransk-fransk ordbok kan du anbefale? Er denne Le petit Robert du nevner en slik bok?

Cyno Grassator sa...

Hm. Jeg var visst ikke helt våken under rettingen av dagens stilbunke... Den aksenten er faktisk helt på sin plass. Jeg skylder en unnskyldning... hvis jeg da ikke heller skal slette hele denne kommentarrekken. Pinlig.
Kunnskapsforlagets blå er nok det beste vi har i sitt slag. Le petit Robert er den beste/mest hendige fransk-franske.