Camilla på trappa

Enkefru Collett

Camilla Collett-året var i fjor, men det er aldri for sent å kolportere noe gammelt sladder. Det handler om den godt voksne Camillas hysteriske forelskelse i en ung dikter, Bjørnstjerne Bjørnson. Her tror du kanskje jeg går surr i store dikternavn? Det var jo Welhaven Camilla svermet for, kan du si.

                Og du har rett. Men det ble aldri noe med Welhaven, og Camilla fikk en Collett isteden, og så døde han, og dermed ble hun enke. Det er noe alle vet.

                Enkens forhold til den mye yngre Bjørnson er mindre kjent. Edvard Hoem, som er den som vet mest om dikterhøvdingen, og som har fortalt nesten alt han vet i fire store bind, nevner ikke noe om det. Camillas biografer har også fortiet saken, enten av bluferdighet, av pietetsfølelse eller av uvitenhet. Andre grunner finnes det vel ikke til å holde tett om en såpass pikant affære.

                ”Hun hadde forelsket seg i far. Og sendte ustanselig brev og blomster og bilder av seg selv.”

Bjørnson jr.

Det er Bjørnsons sønn, Bjørn, som er vår kilde. Han anslår seg selv til å være ni år den dagen den forelskede enkefru Collett kom på døren og ville inn. Det tidfester episoden til  året 1868. Enken var da 55 år, mens Bjørnstjerne må ha vært 36. Som fremadstormende dikter og teatermann var han sjelden hjemme hos kone og barn på dagtid.

                Det var bare fru Karoline, piken og niåringen Bjørn, kanskje noen mindre søsken, som var hjemme da enkefru Collett, født Wergeland, forlangte å bli sluppet inn. Da hun ble avvist, la hun seg på matten som en hund, og ble liggende. Bjørnsons bodde i Akersgaten, i tredje etasje. En venn av huset kom på visitt og fikk se den kjente kristianiadamen ligge på dørmatten.

                Er De syk? spurte han, men hun svarte bare: Jeg vil inn! Da han spurte om hun var gal, svarte hun det samme. Den 55 år gamle damen: Jeg vil inn! Jeg vil inn!

Trappegudinne

Den unge Bjørn så ikke hva som skjedde, han bare hørte det gjennom entrédøren. Skrik og leven, og plutselig et vindu som ble revet opp … Så lå Camilla Collett nede i gården og jamret. Hun hadde brukket benet, mente hun, og forlangte å bli båret opp til Bjørnson. Men Karoline sto i vinduet og nektet henne adgang.

                ”De er en djævel! hvinte Camilla W. opp til mor. Og nidskrek. Mor lukket vinduet.”

                Så langt Bjørnson junior. Han ble en betydelig teatermann med sans for drama og kvinnehistorier, ikke ulikt faren. Som voksen traff han fru Collett igjen mange ganger. ”Hun var alltid like nervøs og hysterisk,” slår han fast.

                Og senior, hva sa han? ”For et stort trold hun var,” sa Bjørnson og ristet godmodig på hodet.