Etymologi for alle

Etymologi for alle

I begynnelsen var det bare ett ord, og det ordet var hos Gud, og det ene ordet inneholdt all verdens betydning. Siden ble de mange, hver og ett med sin lille betydning, og alle skiftet mening gjennom århundrene, og det oppsto en babelsk forvirring. Dette har vi leksikografer til å holde rede på; de har sine metoder. Vi andre, hjemlige etymologer, kommer langt med vår bare intuisjon. Ofte ser vi sammenhenger der vitenskapen har gitt tapt.

Nylig har en autodidakt utlending utgitt et 2,7 kilos norsk etymologisk oppslagsverk, der han allerede på første omslagsside påstår at ordet skipsrederi kommer av verbet å ri.

Boka koster 220 kr kiloen, det er i grunnen ikke så dyrt til god bok å være, men det er nok til å utsette handelen til en vakrere dag. Jeg har altså til gode å slå opp ordet ”rederi” i det nyutkomne verket. Men vi vet jo fra før at man ligger som man reder. Ikke som man rir.

Og redere ligger godt. Det har de råd til. De har folk til å re opp for seg. En skipsreder er (opprinnelig) en som utruster skipet med årer, seil og mannskap, for det er jo en skips-utruster han er. Ikke en ridder, ikke en rytter. Det er bare ordene rede og ride som er i slekt, som språklige fettere og femmenninger.

Å skipa, det er å reida. Til sammen blir de to verbene et skipreide. Kongen påla alle kystdistrikter å stille et mannskap og gjøre klar et skip til krigstjeneste. Kysten ble delt opp i skipreider, som utrustet de norske kongenes krigsflåte. Det var på sett og vis kommunale skipsrederier, for ikke å si reiarlag. I senere tid ble både ordet og virksomheten privatisert med tanke på profitt og akkumulering av kapital.

Når Yann de Caprona, mannen bak Norsk etymologisk ordbok, påstår at den maritime virksomhetens navn er avledet av det landlige verbet å ri, har han nok sitt på det tørre. En sjømann er ofte en forhenværende landkrabbe. Båten er en hest på bølgene. Det ser ut som et paradoks at ordet ekvipasje, som kommer fra fransk og betyr skipsmannskap, lånes inn i norsk med betydningen hestekjøretøy. Også om denne sammenhengen har jeg en egen teori, men det får bli en annen gang. Det blir ikke slutt på diskusjonene rundt hjemlige etymologers middagsbord med dette.

PS

Etter at ovenstående sto på trykk på baksiden av en riksdekkende dagsavis, har en leser (ja, bare én, men muligens på vegne av vanvittig mange) etterlyst en utredning av det franske ordet équiper, som kommer av det norske (nåvel, det norrøne) å skipa. Fra fransk kommer det tilbake til oss, påpeker leseren, både som ekvipasje og ekvipering.

Leseren har et poeng, og han har rett. Og med dette bekrefter han påstanden i innlegget. Diskusjonene går videre.
PS2
Bildet av en minimal truse dukker opp når man søker ("googler") på Etymologisk ordbok. Man spør seg hvorfor. Ordet er beslektet med mar. trosse og eng. trousers. Det franske verbet trousser er, ved idéassosiasjon, beslektet med det norske subst. truse.