Gutten med mensen (fransk aksent)

Ny mann i ledelsen av Fritt Ord, Georg (”Goggen”) Fredrik Rieber-Mohn, sikkert en utmerket bestyrer for den rauseste pengesekken i norsk kulturliv, lar seg intervjue i lørdagens DN, og brister plutselig i latter. Det viser seg at den tidligere høyesterettsdeommeren og riksadvokaten er interessert i fotball, men mindre begeistret for en spiller som heter Carew. Strengt tatt ligger dette med ballspill utenfor mitt interessefelt, men interessen vekkes av den hikstende latteren, som ser ut til å oppstå av en filologisk spissfindighet.

Fotballspiller Carew er ikke filolog på sin hals, forstår man.

Av en eller annen grunn har han likevel fått seg et skriftlig budskap på halsen. Han er sånn sett en uventet del av skriftkulturen. Mens andre kan finne et motto til visittkortet sitt, for ikke å si russekortet, eventuelt våpenskjoldet, har denne dribleren etset inn en devise i huden på halsen. Men meldingen han løper omkring med, skal være så feilskrevet at det får Rieber-Mohn til å hikste av latter.

”Ma vie, mes régles” står det med blått blekk på mørk hud. Det er fransk. Og det er komisk nok. Men dommeren ler på feil sted.

Ordet ”règles” er feilskrevet, aksenten står feil vei, men det er nok tatovørens skyld. Man kan forestille seg at han ikke fulgte så godt med i fransktimene på skolen. Men klarte seg bra i livet likevel, med egen sjappe og berømte klienter. Denne aksenten er i alle fall ikke meningsbærende, det er ikke den som gjør utsagnet komisk.

Slike skrivefeil er så utbredt at alle skjønner hva det egentlig skulle stå: ”Ma vie, mes règles.” Problemet er at ordet ”règles” er mangetydig, især i flertallsform, som her.

Dagens Næringsliv (DN) har noen av landets best skrivende journalister. Særlig får de utfolde seg i helgene. Dessverre er det slik at det ondskapsfulle er en nødvendig egenskap for all god skrivekunst. Vi skulle jo så gjerne være gode mot hverandre, men kunsten er nådeløs. Derfor klandrer jeg ikke intervjueren, som infamt gjengir riksadvokatens forfeilede anklage mot fotballspillerens motto.

Istedenfor det hovmodige slagordet ”Mitt liv følger mine egne regler” leser man faktisk, overraskende nok: ”Mitt liv er menstruasjon”. Eller ”Mensen er mitt liv”.

Men det har ingen ting med aksentens helning mot høyre eller venstre å gjøre. Skrevet med accent aigu har ordet ingen mening, Med accent grave kan det saktens bety regler. Men primært er det mensen som melder seg for tankene, når ordet står i flertall med eiendomspronomen foran.

Og så kan vi se bort fra at ”mes règles” også kan bety ”linjalene mine”. Ingen vil falle på å tro at Carews liv er i linjalene. Fotballen er rund, sa man i min barndom. Hva skal man da med linjaler.