Diktet Harespor, gjengitt nedenunder med litt feil i linjedelingen (pga illustrasjonen), er såvidt jeg kan skjønne et eksempel på imagisme på norsk. Eller kanskje vi står overfor det objektive korrelat?
Harald Sverdrup (1923-1992) studerte engelsk, kom til Oxford med stipend og leste nok det meste av den moderne engelskspråklige diktningen. Senere i livet erklærte han så ofte han kunne at litterære teorier var ham uvedkommende. Han kan likevel ha skrevet imagistiske dikt, uten for den saks skyld å bli imagist på livstid.
Dette diktet hadde opprinnelig en annen tittel. Det var konsulenten på forlaget som fant det litt for eller altfor. Diktets bilde skal ikke være en illustrasjon. Den opprinnelige tittelen var overtydelig. Den begrenset diktets uttrykkspotensial.
Som det nå står, med den nøytrale tittelen Harespor, er det åpent for tolkning. Et liv på flukt? Omgitt av livsfare? Kringsatt av fiender? Så får det være tilgitt at sporet i snøen umulig kan være vel vitende noe som helst. Det er nok den hoppende haren som vet.
Den opprinnelige tittelen, som ble endret på råd fra konsulenten, var Diktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar