fredag 5. desember 2008

Skjelettet under huden

”Etter at du med flid og utholdenhet har studert det øvrige skjelett, og stadig mens du innprenter deg armenes benbygning i hukommelsen, kan du av og til for gledens skyld forsøke deg på kraniets vidunderlige ben. Og alltid når du tegner noen, skal du beflitte deg på å vise benbygningen under huden.”

Dette er Benvenuto Cellinis (1500-1571) anvisninger til billedkunstnerne. Det slår meg at det samme kan gjøres gjeldende for skrivekunsten, men jeg ber om å få slippe å forklare hva jeg kan tenkes å mene med det. Tor Ulven, forekommer det meg, viser ofte benbygningen, enten fordi det er det innerste i det fysiske menneske, det er den skjulte strukturen i kroppen, eller fordi det er døden. Skjelettet er døden i oss, kroppen er festet til denne strukturen, døden er kjernen, på en måte. Det synes å være et poeng i Ulvens diktning.

Jeg mente nok å si noe mer generelt, noe som ikke bare gjelder anatomi, men det var der jeg ba om å få slippe å utdype. Beflitte seg på å vise benbygningen under huden – det kan være et motto likeså vel på skriveskolen som på tegneskolen. Det er billedlig tale, selvfølgelig. Cellini mente heller ikke at tegneren skulle la knoklene komme til syne. Han mente ikke at man skulle tegne røntgenbilder.
Tegningen, som i utpreget grad avbilder overflate, skal også vise det underliggende, uten å avbilde det. Slik også god litteratur formidler det usagte.

Ingen kommentarer: