tirsdag 29. mai 2012

Bildet



Under en opprydding på harddisken i dag fant jeg dette (fra februar 2006):
Det er et lite bilde som har beredt meg glede de siste dagene, etter at jeg erhvervet det på loppemarked sist lørdag, for tre dager siden.
Det er rart med det lille bildet, hvordan det er i stand til å fylle min ellers nitriste tilværelse, nei, ikke fylle, men tilføre – jeg prøver igjen: hvordan dette lille bildet er i stand til å tilføre min ellers nitiriste tilværelse en snert av glede, triumf.
Det er et motiv fra Åsgårdstrand. Min første tanke da jeg tok opp dette bildet og så på det, og fikk se de grønne fargene, og bynavnet skrevet så forfengelig med aa: Aasgaardstrand – min første tanke var at det kunne være Bjørn Willy.
Men så var datoen 15.07.94. Min gamle venn Bjørn Willy Mortensen døde før denne dato, og flyttet fra Åsgårdstrand enda før det. Jeg vet at han holdt akademi for en begavet elev, som senere har gjort seg gjeldende, jeg har sett ham utstilt på Sand-galleriet på Grünerløkka. I min fortsatte dumhet tenkte jeg det kunne være ham, og i så fall: ville jeg kjøpe det? Ikke et ondt ord om Ragnar Almén, men jeg var ikke innstilt på å investere i verker av Almén. Ikke til den pris bilder går for i gallerier og rammebutikker.
Nærmere ettersyn og noe nærmere ettertanke – hvor treg går det an å bli? Se på motivet, først og fremst: fiskerhus, skipperhus, åpne marker, dette finnes ikke lenger i 1994. Se på teknikken: ikke engang Almén tegner slik i 1990-årene. Det minner om Snorre-illustrasjonene. Det er selvfølgelig over hundre år gammelt.
Det kan være ti ganger femten centimeter, det er ikke stort, men det gir meg glede. Det er pent innrammet. Fettflekkene på glasset blir borte i vask.

Hva er denne gleden?
Jeg tror bildet er mye mer verdt enn det jeg betalte for det. Denne antagelsen er nok til å varme mitt hjerte.
Jeg går og tenker på dette lille bildet som ingen andre vet om, som om jeg hadde fått meg en hemmelig kjæreste.

Bildet er typisk skåret ut fra kunstnerens skisseblokk, han har datert, men ikke signert. Noen har tatt bryet med å ramme inn, sette under passepartout. Noen har likevel ikke skjønt. Noen har, uforvarende, gitt bildet til Bolteløkka skolekorps.

Jeg tipper på Hans Heyerdahl, men ser ikke bort fra Christian Krogh. Det høye kunstneriske nivå – nei, jeg prøver igjen: det er et dritfint lite bilde. [...]


Senere tilføyelse (2012): Holmboe. Det er mitt siste tips. Thorolf Holmboe lå i Åsgårdstrand og malte, han også. I mellomtiden er jeg blitt vant til å eie denne lille tegningen, og livet er på den annen side, på alle måter, mindre nitrist. Bildet har jeg ennå, enten det er Holmboe eller Heyerdahl.

(Bildet til høyre: Samme hus sett fra innland. Holmboe.)

Ingen kommentarer: