Lang stol

Det var 16 minutter og noen sekunder igjen av auksjonen da jeg oppdaget chaiselonguen (utt.: sjeselongen) som ingen hittil hadde budt på, og som derfor sto til minste utropspris. Et kupp var mulig. Jeg husket at min søster, den yngste av dem, ønsket seg en chaiselongue til femtiårsdagen for ikke så lenge siden. Fire søsken slo sammen alt de hadde på årets konto for søskengavmildhet, og bidro på den måten med langt mindre enn 10% av liggestolen, som var i høy prisklasse, og som ikke ble kjøpt på nettauksjon. I tillegg måtte man påregne frakt over Polarsirkelen og videre et godt stykke opp mot de mest ugjestmilde strøk av landet, der alle må forstå at man kan trenge et godt møbel til innendørs bruk.

Min søsters femtiårsdag, som i seg selv var en usannsynlig begivenhet, tatt i betraktning at hun alltid har vært min yngste søster, var også siste gang jeg reflekterte over voksne menneskers behov for å ligge på fritiden, utenom nattesøvn i seng og middagshvil på sofa.
Vi husker at romerne lå til bords mens de inntok sine luculliske måltider, men mer om dette vil vi ikke huske om romernes bordskikker.

Selv liker jeg å skifte sittestilling noen ganger i dagens løp. Og så liker jeg egentlig å lese, selv om man kanskje ikke skulle tro det, siden jeg nesten aldri leser hele bøker lenger. Jeg leser i bøker, det er også noe. Det jeg ikke får lest i de bøkene jeg leser i, det gjetter jeg meg til. Det kan bli gode bøker av sånt.

Men sittestillingen? Som på en lesesal, det er nok det beste. Med hard stol, rett rygg og arbeidsbord, blokk og blyant. Da ser det ut som arbeid. Lystlesing har alltid vært uglesett i vår kultur, i hvert fall inntil Foreningen Utropstegn Les kom inn på arenaen. Den foreningen ønsker å spre leselyst, som om lyst ikke var synd.

I hvert fall: Jeg la inn et bud da det bare var 11 minutter igjen.
Budet var under den laveste verdivurderingen. Det var altså et skambud. Men i tillegg kom Blomqvists omkostninger på 20%.

Men selv med disse 20 prosentene ville min chaiselongue komme på knappe 10% av min lillesøsters femtiårspresang til seg selv. Jeg skjønner ikke hvor hun har sine dyre vaner fra.
Jeg fikk tilslaget! Det er alltid litt mistenkelig. Ingen andre ville ha den, altså. Dumt av dem! Det ser ut til å være et stilig møbel, som det må gå an å lese mye god litteratur på. Legg merke til armlenet! Plass til blokk, blyant og pjolterglass.

Og nettbanken, når du logger deg inn for å betale nettauksjonen, sier alltid adjektiv + substantiv. For eksempel "godt kjøp"  eller "lang stol". Aldri "sitt godt" eller "les bok".
Vi får se. Ingenting er som å se ting i virkeligheten.