Lambda er nesten ingen

Vi vet at Lambda er det underfundige navnet på et gebrokkent høybygg som sterke krefter ønsker å sette opp i vannkanten i Bjørvika. Partiet Høyre, visstnok også partiet Venstre, går inn for å få reist dette arkitektoniske makkverket, noe den mektige tomteeieren Hav (en forkortelse for det kommunale Havnevesenet i privatkapitalistisk smoking) ser på med den største velvilje. Et kjempemessig, ruvende, ravende høybygg bekostet av det offentlige er akkurat hva dette nybyggerstrøket trenger. Især hvis man fyller det med kommunens kulturelle arvegods etter Edvard Munch, som har et kjent og respektert navn utenlands.

Nå var det ikke meningen å si så mye om det politiske spillet og de økonomiske interessene i Bjørvika og Oslo Høyre og Oslo Venstres plutselige omsorg for Edvard Munchs malerkunst. Heller ikke hadde jeg tenkt å legge mye vekt på hvor stygt dette bygget blir, hvis det noensinne blir reist, eller hvor uegnet det later til å være for alle gode museumsformål. Heller ikke mye om hvor energikrevende og miljøfiendtlig et sånt høystrakt glassbur nødvendigvis må bli. Det var navnet, dette klengenavnet, dekknavnet eller kjælenavnet, jeg hadde lyst til å si noe om.

Lambda er en bokstav i det greske alfabetet. Det er de gamle grekernes rørende forsøk på å skrive en L. Den store bokstaven ser ut som en V på høykant. Den lille minner mest av alt om en primitiv fyrlykt av den typen du kan se på Verdens Ende, ytterst på Tjøme. Det er kanskje bare en idéassosiasjon. Fyret signaliserer i hvert fall at her bør du styre unna. Det er et signalbygg for sin tid.

Den greske bokstaven kan se ut som en liten L med sving på, en svungen strek som truer med å falle overende, bakover, men holdes oppe av en rett, edru og hardtarbeidende støttestrek. Dette til forskjell fra det prosjekterte høybygget. Det ser ut som om det når som helst kan bikke over og plaske i havnebassenget som den stupfulle mannen det også har en viss likhet med. Like før han spyr og går på trynet.

Jeg vet ikke hvordan det er på spansk, men det vet sikkert arkitekten. På fransk er lambda en noksagt. En hvemsomhelst. En som ikke på noen måte skiller seg ut. Og sånn kan det bli på norsk også. Denne duknakkede skyskraperen skiller seg riktignok ut fra enhver ønskelig form på et byggverk. Men ser man på rekken av meningsløse høybygg som har fått lov til å reise seg under kodenavnet Barcode, alle disse halvhjertede, odde høyhusene, så skjønner man jo at Lambda bare er en apestrek. Den etteraper alle de andre og står der, på tegnebrettet, som en forvrengning av alle talentløse arkitekters samlede talentløshet. En karikatur som ikke skiller seg ut fra det den karikerer. Une construction lambda, tout à fait lambda.