Nekrolog og dementi

Altfor ofte hører man historien om den unge Herman Wildenvey som overlevde et skipsforlis og kort etter fikk lese en nekrolog over seg selv i en norsk avis. Han skal da ha sendt følgende fyndige telegram hjem: Meldingen om min død er sterkt overdrevet.

                Det er en ”god” historie. Den viser hvor slagferdig dikteren Wildenvey kunne være, selv etter en opprivende opplevelse langt til havs, der ca 700 av hans medpassasjerer faktisk ikke overdrev noe som helst. Det var ingen overdrivelse å si at de omkom. Skipet het Norge. Norge sank på vei til Amerika. Det kan høres ut som et makabert påfunn av en symbolistisk dramatiker. Men det er sant, sørgelig nok. Norge gikk ned, og en dikter fløt opp, som en dupp. Den drukner ei som henges skal.

Resten av den mer anekdotiske historien – om nekrologen og dementiet – er en udødelig, men usann vandrehistorie, sist observert i en seriøs quiz i Dagsavisen: ”Han er en av de få som har lest sin egen nekrolog … dampskipet Norge … Rockall 1904.” Her er det mye som stemmer, bortsett fra poenget. Det sto ingen nekrolog i avisen over Herman Wildenvey i 1904, heller ikke over hans alter ego, Herman Portaas. Han var en nitten år gammel bondegutt fra Mjøndalen, litt kjent i Drammen og på Kaffistova i hovedstaden, ellers ikke mye berømt. Ikke et naturlig emne for en nekrolog, død eller levende.

                Det er en annen humorist som skal ha æren for å ha dementert sin egen død. En åndsfrende av Portaas fra Nedre Eiker, går det kanskje an å si, slik Drammenselva slekter fjernt på Mississippi: Mark Twain. Det var han som ble antatt å være død, og som protesterte med bevingede ord. Han hadde bare vært lettere forkjølet.

Men rett skal være rett. Mange år etter forliset i Atlanterhavet overlevde Wildenvey en trafikkulykke i København. Likevel sto dødsbudskapet i en norsk avis: Dikteren Wildenvey er død i København. Han utga en rekke bøker.

                Det var særlig den knappe ordlyden dikteren fant fornærmelig. Men Dagsavisens quizmaster har noen av sine ord i behold, Wildenvey er faktisk blant de få som har fått lese sitt eget ettermæle. Fra sykesengen i København telegraferte han til redaksjonen: Jeg protesterer mot mitt dødsfall, og ikke minst mot nekrologen!

                Dette er sannheten. Alt annet er løgn. Og forbannet dikt, naturligvis.

(Trykt i Klassekampen, juli 2014)