mandag 5. desember 2011

Steinen or berget

Was soll es bedeuten?
Ich weiss nicht!
Ein Märchen kommt mir nicht aus dem Sinn...

På ungdomsskolen i eldre tider lærte man enkelte ting utenat. Med årene kan det man lærte bli forvrengt. Ovenstående er en kortversjon av Heines dikt (er det Heine?) om Die Lorelei. En slags innlandsversjon av Homers sirener: Lorelei lokker elvebåtskipperen ut av kurs bare ved å sitte på toppen av den bratte elvebredden og gre sitt lange hår.
"Jeg får det ikke ut av hodet": Es kommt mir nicht aus dem Sinn!

Etter at jeg for noen måneder siden fikk en fot innenfor i steinbransjen - et utsatt sted å sette foten! - er det et annet dikt som ikke gir meg fred. Det ser ut til å handle om en stein. Den trer ut av fjellet, sånn begynner det. Nei, det begynner med et spørsmål, kanskje i forferdelse: Hva skjedde? Diktet er skrevet av Paul Celan:

Was geschah? Der Stein trat aus dem Berge.
 Wer erwachte? Du und ich.
 Sprache, Sprache. Mit-Stern. Neben-Erde.
 Ärmer. Offen. Heimatlich.

 Wohin gings? Gen Unverklungen.
 Mit dem Stein gings, mit uns zwein.
 Herz und Herz. Zu schwer befunden.
 Schwerer werden. Leichter sein.

I steinbransjen er det nettopp det de driver med: De får stein til å løsne av fjellet. Likevel er dette neppe et dikt om steinbrytere. Du og jeg lå og sov. Vi våknet av et brak (antagelig). Hvordan gikk det? Steinen falt. Den faller kanskje ennå? I hvert fall har vi ikke hørt klangen av stein mot fjell.

Unverklungen! Et gåtefullt ord. Et gåtefullt dikt. Steinen falt hen i det uavklungne.

Jeg forsøkte å oversette det. Øyvind Berg hadde allerede gjort det, så jeg, men jeg syntes ikke han fikk det til. Det gjorde ikke jeg heller. Jeg måtte ty til sidemålet.

 Kva hende? Steinen gjekk or berget.
 Kven vakna? Du og eg.
 Språket, språket. Stjerna med. Jorda under.
 Armare. Åpnare. Heimeleg.

 Kvar gjekk han? Uavklungen hen.
 Greitt med steinen. Så og med deg og meg.
 Hjarte, hjarte. Tungt er for tungt.
 Tyngre vert det. Lettare å vera.

Jeg overveier å sende det inn til Dag og Tid. Det er i hvert fall det beste diktet jeg har skrevet på nynorsk.

3 kommentarer:

olav kristiseter sa...

endeleg! eit vettugt blogginnlegg via forfatterforeningen. det veks ikkje nett på tre. helst er det tyt og mas frå slappe folk om slappe arrangement. og slappe morgonstemningar.

Unknown sa...

5. desember! Har du gitt deg, Tom?

Cyno Grassator sa...

Gitt meg, nei? Jeg måtte bare feire jul. Og det ene med det andre.