onsdag 4. august 2010

Et vissent blad uten tekst

Jeg hadde tenkt å skrive om Mumitrollet. Kanskje ikke så originalt, men ærlig: Trollvinter var min første leseropplevelse. Dette er selvfølgelig ikke helt sant, men det er den første jeg kan huske.
Det var denne ensomheten. Å være et lite mumitroll alene i en vinter, mens familien ligger i dvale – akkurat som om ingen bryr seg om ham – og mens hans beste venn, Snusmumrikken, antagelig vandrer omkring i sydlige land, langt fra denne snøen som ingen føtter eller labber har satt spor i, og som ikke noe mumitroll har sett maken til noen gang.

En leseropplevelse er en gjenkjennelse. Noen mener det finnes to typer leseropplevelse, nemlig gjenkjennelse og ny erkjennelse. Ja. Men den nye erkjennelsen kan oppleves som gjenkjennelse av noe man alltid har visst, uten å ha vært oppmerksom på det.

I min familie gikk vi ikke i dvale om høsten. Vinteren på våre kanter var ikke veldig trolsk. Det var ikke den slags gjenkjennelse. Men det var denne ensomheten. Verden er vinter, og du er alene. Alt er bare snø, og det eneste du finner i postkassen – der noen skulle ha levert en forklaring på det hele – er et vissent blad uten tekst: en hilsen fra høsten, som er død.

Mumitrollet, dette betuttede vesen, en litterær antihelt, tafatt i sitt forhold til den rosa rødmende Snorkfrøken. Barn trenger realistiske forbilder.

Dette hadde jeg tenkt å skrive noe om, siden Deichmann spurte om min største leseropplevelse. Men noen kom meg i forkjøpet. Olav Aaraas er like gammel som meg og har visst hatt den samme skjellsettende opplevelsen i barndommen. Jeg blir nødt til å kjenne etter om jeg har en annen opplevelse et sted.

1 kommentar:

Anonym sa...

Tenk at du har hatt samme opplevelse som meg av Trollvinter! Iler til med å si at det gjaldt jo ikke bare meg, men alle mine søsken også. Vi har fremdeles hodene våre fulle av mymler, hemuler og filifjonker, og de projiseres stadig på intetanende mennesker vi treffer i hverdagen. Uff, så fordomsfulle vi er...

Jeg har laget meg blogg også, naturligvis. Det er jo ganske morsomt (for meg). Hva ville far ha sagt? Tror han ville ha likt det, selv om det er fjernt fra Bernanos...

www.museumsstyrermusum.blogspot.com.
Kos deg i adventen!

Beste hilsen
Olav Aaraas