En Zola fra Sauda

Kjartan Fløgstad er en så solid og seriøs forfatter at han fortjener litt oppmerksomhet, og han kan vel ikke egentlig klage. Selvfølgelig, man kan alltid ønske seg mer, men sant å si har han i årenes løp fått ganske mye. Nå også i Frankrike. Norsk litteratur har en høy stjerne, relativt, særlig i relasjon til folketallet, på det franske litterære firmamentet. Den tid er fjern da franske mediers stjerneformidler av litteratur, Bernard Pivot, stakk opp en avvergende hånd og sa: Kom ikke trekkende med enda en norsk romanforfatter!
Jeg husker det godt. Jeg satt og så på tv en fredag kveld for noen år siden, før Berlinmuren falt, så vidt jeg husker, uten sammenheng forøvrig. Apostrophes var et mye sett samtaleprogram om nye bøker, og Pivot var uforlignelig programleder i en årrekke. Uforlignelig, nettopp, for da Brikt Jensen forsøkte å imitere konseptet på NRK, skjønte man at forskjellen mellom Brikt og Pivot var som mellom snakke og lytte. Bernard Pivot fikk forfatterne i tale, Brikt Jensen snakket dem i senk. En talefør nordmann er en bergenser, mens en lydhør franskmann er et unikum. Og Pivot var lydhør. Det eneste han ikke ville høre om, var enda en skrivende nordmann.
Siden da har norsk litteratur satt seg i respekt, og mye er blitt oversatt til fransk, nå også Fløgstads siste: Grand Manila. Oversatt fra néo-norvégien av Céline Romand-Monnier (hvor har hun lært nynorsk?) og utgitt på Stock, et av de største forlagene i Frankrike, i serien ”Cosmopolite”. På tide med en omvei innom det nynorske, står det i magasinet Lire. Er man kosmopolitt, hører nynorsken med.
Tidligere er temmelig smale bøker av samme forfatter utgitt på fransk, får vi opplyst, blant annet Vegen til Eldorado (Fotnote: Dette viser seg underveis å være romanen Dalen Portland. Jeg tok det i farten for å være en essaysamling om arbeiderklassens forhold til repertoaret på Eldorado kino. Min feil.) og Pyramiden (som er en smal sak. Her tar jeg ikke feil.). Men Grand Manila er en større roman, 450 sider, et løft (for oversetter og utgiver, dog solgt for € 22,50, omtrent halvparten av bokprisen i gamlelandet). Og anmelderen ser Fløgstad som ”en slags skandinavisk Zola”.
Det er en karakteristikk, men også en kompliment. Ikke alle er en slags Zola, i franske kritikeres øyne. Det er den type bokomtale som gir lyst til å skaffe boka og lese den. Velvillig og imøtekommende, og selvsagt ikke utfyllende, men pirrende nysgjerrigheten. ”En storartet dokumentarisk roman der forfatterens barndoms bygd fremstår under et diadem av skyer, som han skriver så levende om at de fremstår som egne bipersoner i romanen,” sier signaturen A.C. Trolig identisk med André Clavel, selv en kosmopolittisk orientert litterat.
Et diadem av skyer over Sauda. Jeg er selv fra en ganske annen kant av landet, men disse skyene fikk jeg lyst til å lese mer om. På neo-norsk.
(Klikk på bildet så blir det leselig!)